lørdag 18. juli 2009

I really love tigers :P















Hei! Sitter i Kanchanaburi igjen, har nettopp inntatt en lunsj til 5 kr og en fancy kaffe som var like dyr (dvs. billig) som lunsjen. Har hatt lite tid som vanlig i det siste, mye kaos, lite fritid og en del styr paa tempelet (naskelig aa forklare)... Vi kom i en daarlig periode politisk sett paa tempelet, mye opproer og ting som ikke har noe med oss aa gjoere men som paavirker oss en del, saa jeg vet ikke helt hvordan ting blir framover men jeg har uansett hatt det fantastisk! Men nok om det!















oeverst: The tiger girls (Sonja, Nami, Bryndis & June), paa vei til byen etter jobb, kjekt med tigergutter som gir oss skyss
nederst: Meg og en av 3mnd-bebisene


Som vanlig har det vaert kjempemange nye opplevelser siden sist jeg hadde tid til aa skrive innlegg her, for aa nevne noen ting:


* Vi har blitt bedre kjent med buddhistmunkene, vi har bl.a. hatt timer med dem paa kveldene for aa laere dem engelsk - skikkelig morsomt for de er saa ivrige etter aa laere! Litt kronglete i begynnelsen fordi de er paa veldig ulikt nivaa, og det er saa manga regler vi maa huske paa for hvordan va oppfoerer oss naar vi prater med munker (bl.a. kan ikke jenter starte en dialog, munken maa starte, vi maa aldri peke foettene vaare mot dem, vi maa sitte lavere enn dem etc.etc.) Men munkene er egentlig stort sett bare vanlige folk de og, mange av dem er munker for noen aar bare, og de har kjempebra humor! Og de gir oss smaa gaver hele tida. En som tydeligvis likte meg godt har gitt med en spesial-lunsjpakke to ganger ved frokosten. Jeg ga han en Tech Nutrition proteinbar fra Norge, bl.a. Jeg kunne ikke gi den til han selv, men fikk en thai-tigergutt til aa gaa bort for meg under frokosten. Det er litt komisk, hele opplegget med munkene, for de ser ut som de kommer fra forrige aarhundre og man maa foelge masse regler rundt dem, men de har baade iPOD, miniPCer etc., og i gaar saa Pete at en av dem satt inne i kontrollrommet og spilte Resident Evil 4. Ingen av oss faar prate direkte til han gamlingen som alle har sett paa TV, han med brillene, men han er fortsatt her paa tross av en hoey alder. Han virker egentlig som en skikkelig surpump spoer du meg, men han bryr seg veldig om yndlingstigeren sin ihvertfall, gaar med den hver dag og sitter ved siden av den i canyonen mens turistene er der og faar taa foto med tigrene. Og hvis tigeren (Hernfa) ser ut som den er litt varm eller noe saa gaar han bort til den og toemmer litt vann paa den og snakker med den.

* Jeg og to av de andre frivillige deltok paa meditasjon med munkene forleden (det foregaar hver kveld ca. halv sju, tar ca 2 timer). Jeg skal vaere aerlig og si at det var baade kjedelig og smertefullt, hehe. Vi hoere nok munke-chanting (synging/snakking paa thai) om morgenen, og 2 timer i lotus-stilling paa kvelden etter en lang hard dags jobbing blir litt i meste laget. Jeg proevde aa puste riktig og alt det der, men det var ikke avslappende for 5 oere, og vi skjoente jo ingenting av snakkinga. Men morsomt aa ha proevd!


* Tigerungene som per idag er 20 dager gamle, ble tatt ut fra buret der de ble foedt for foerste gang for en liten uke siden (bare om morgenen, for aa delta paa frokostseansen i sala'en). De er som smaa kosedyr, kan ikke gaa ennaa og har saavidt begynt aa aapne de blaa oynene sine.




De kommer til aa bli tatt fra moren sin permanent en gang i neste uke,og blir neste generasjon av turistmagneter - beklageligvis paa mange maater, men livet i fangenskap er mye bedre paa denne plassen enn paa de fleste andre plasser de holder stoe dyr i verden, vil jeg paastaa (selv om jeg gjoer meg mine tanker likevel...).



Aller foerste frokostbesoek, her ca. 14 dager gml.

* Jeg har proevd aa tilbringe en del tid med leoparden Supawan, hun er litt sky og liker ikke alle som kommer til buret hennes, men for noen dager siden kom hun bort til meg og laga en vennskapelig lyd. Etter det saa har hun kommet hver gang jeg har stukket innom for aa si hei. Kjempegod foelelse. Det er viktig for dyrene som er i bur hele tiden at man tar seg tid til aa sitte og prate med dem og kanskje gi dem en godbit og saann, saa de faar stimulus og ikke blir apatiske og depressive. Smaa ting betyr mye for slike dyr. Vi har rutiner for aa gjoere dette for alle dyrene som er i bur paa tempelet hver dag, og det er veldig givende men oxo litt trist.






Under: Mam-mam (asiatisk svartbjoern - tidligere sirkusbjoern - kjempesoet, elsker mennesker, musikk og mat. Og: En av de to loevene, IKKE tamme men veldig flotte dyr.

T.v: Sirius (crested serpent eagle) - kom til tempelet for mange aar siden da han ble funnet med brukket vinge. Sky fyr som helst ikke vil at man kommer for naere. Han kan aldri fly mer, saa han bor i et eget aviarium paa tempelet, og faar raa kyllinglever hver dag.









T.v: en av de mange hjortene som vandrer rundt paa tempel-omraadet (tror det er en sambar-hjort).


















Vi frivillige er naa 6, da Jason og Callum maatte dra hjem til Irland for aa moete opp saa de fikk universitetsplassene sine. Nami, en japansk jente, kom for en liten uke siden. Savner kompisen min Callum kjempemasse - ar aldri moett noen som kunne saa mye om saa mange toeffe dyr foer! Vi pleide aa gaa runder inne paa tempelet og hilse paa alle dyrene sammen og prate og slappe av, og hver gang jeg tilegnet meg nok et nytt saar paa de skarpe stenene paa omraadet - stilte han opp med rensing og plaster med en gang! Miss U buddy.....

T.v: Callum i hengekoeya da jeg og han var paa Elephant's World



Dett var dett for denne gang, naa er klokka snart restaurant og buddha bar - tid!








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar